Hva skjer om jeg ikke betaler?

Fra 1 januar  2026 ble det innført en ny ordning for utleggstrekk i Norge.  Endringen betyr at flere krav kan samlet i  én felles trekkordning istedenfor at du får flere samtidige trekk i lønn, trygd eller andre inntekter.  Den nye ordningen gjelde  alle typer krav både statlige og private.  

Overgangen til den nye ordningen skjer gradvis i perioden 2026 -2029.   

• eksisterende trekk kan løpe videre en periode
• nye trekk kan bli lagt inn i den samlede ordningen
• endringer skjer trinnvis 

Du vil få informasjon dersom ditt trekk blir overført til den nye ordningen.  Reglene for hva du har rett til å sitte igjen med er de samme som tidligere.  Det er derfor like viktig at du følger med  

Skylder du penger til staten for eksempel skatt, avgift, erstatningskrav eller barnebirag , kan de selv gjennomføre en utleggsforretning hvis du ikke betaler. I forkant blir du bedt om å levere inn opplysninger om inntekter, gjeld og utgifter. Gjør du ikke det, regner de med en standardsats for boligutgifter og bruker de registrerte opplysningene om inntekter. Får du brev med noe a la overskriften Varsel om utleggsforretning, er det altså lurt å lese det og svare. 

Deretter regner de ut om du kan betale noe eller ikke. Hvis de finner ut at du kan betale, nedlegger de et utleggstrekk. De trekker altså direkte fra inntekten din. 

Private inkassoselskap, som Intrum og Kredinor, må be namsmannen om hjelp med å få trekk. Det er arbeidsgiver eller NAV som gjennomfører trekket. Du kan kontakte de som gjennomfører utleggsforretningen og be om forklaring og veiledning.  Med den nye ordningen med ett trekk kan du også kontakte Skatteetaten og be om en forklaring. 

Fellesgjeld er gjeld som to personer er ansvarlige for sammen. Typisk er for eksempel når et ektepar eller samboerpar kjøper bil eller bolig, og signerer sammen på et gjeldsbrev

Noen skyldnere blir veldig gavmilde: De sørger for å ikke ha noen eiendeler registrert på seg. Å gi gaver til familien er selvsagt lov, men her ligger det også en stor fare for å lure unna verdier fra kreditorer. Lovverket har derfor mange regler som skal hindre gaveutdeling som ikke er reelle. Derfor kan kreditorene faktisk kreve bilen som er registrert på kona solgt, hvis de finner ut at det er skyldneren som bruker den og betaler for den.

Hvis kreditorer skal prøve å tvangsselge noe, må de derfor først prøve å finne ut hvem som eier hvilke eiendeler. Utgangspunktet da er at den som eide noe før samlivet startet, også er riktig eier i et forhold. Man kan også skaffe seg ting under samlivet som man eier hver for seg.

Hvis det derimot er sannsynlig at begge parter har bidratt til å skaffe en gjenstand, regnes den som sameie. Da er hovedregelen at kreditorer kan ta pant i en ideell halvpart av for eksempel boligen. Det skal likevel en del til for at det faktisk blir gjennomført et tvangssalg så lenge ingen av de som eier boligen ønsker å oppløse sameierskapet.

Det er ikke uvanlig at skyldnere opplever at postkassa fylles med vinduskonvolutter, men at det så blir stille en periode. Det er mange myter og misforståelser rundt foreldelse, og mange håper at kreditorene har gitt opp eller ikke lenger har lov til å kreve pengene tilbake. Begge deler kan skje, men grunnen til at du ikke har hørt fra dem er vanligvis at de har sendt post til feil adresse.  Det gjelder også når du mottar post digitalt.  Det er ditt ansvar å sørge for at det er registrert korrekt adresse på deg både digitalt og vanlig post og å følge med på posten, e-post, digipost og altinn.  

For at et krav skal være gyldig, må det bli forsøkt å kreve det inn innen bestemte frister. Men denne fristen kan forlenges på flere forskjellige måter. Da begynner en ny foreldelsesfrist å løpe. Det er grunnen til at en del som har hørt om foreldelse er redde for å ta kontakt med mulige kreditorer. De er altså redde for å minne dem om et krav som ellers ville blitt foreldet. Vår erfaring er at det er liten risiko for dette, nettopp fordi innkrevingsinstansene har gode systemer for å unngå foreldelse. 

Dersom man har oversikt over gjelden og vet at det nærmer seg foreldelsesfrist, vil det selvsagt være lurt å vente med å ta kontakt. Men dersom du har mange krav og mangler oversikt, vil etter all sannsynlighet kravene øke mye mer på den tiden du venter enn du eventuelt taper på å ”vekke en sovende bjørn”. Men dette er selvsagt en vurdering du selv må gjøre. 

• Ja, enkelte krav kan bli borte.
• Men det skjer ikke ofte, og svært sjelden for store summer. Det vanlige er at summen av kravene vokser for hver dag som går.
• Med andre ord: Har du mange krav og mangler oversikt anbefaler vi å ta tak i dette.

Foreldelse reguleres av foreldelsesloven. Hovedregelen er at kravet foreldes etter tre år. Da har ikke kreditor lenger mulighet for å kreve det inn. Dette gjelder for eksempel alle typer vanlige regninger, skatt og moms. 

Noen krav har 10 års frist. Det gjelder for eksempel gjeldsbrev, pengelån, krav om bidrag til barn, krav fra dom og bøter. Se også straffeloven § 74. For ulike typer pant gjelder også ulike frister. 

Fristene kan forlenges på følgende måter: 

1. Erkjennelse, det vil si at du innrømmer at du skylder det aktuelle kravet. Å be om betalingsutsettelse/betalingsordning eller å foreta en innbetaling regnes som en innrømmelse.
2. Rettslige skritt, for eksempel ved at kreditor sender en forliksklage. Avsies dom i saken, starter en ny frist på ti år fra domstidspunktet.
3. Tvangsfullbyrdelse: En foreldelsesfrist på ti år begynner å løpe dersom kreditorbegjærer tvangsfullbyrdelse, utlegg eller dekning.

Dette gjelder ikke for inndragning (tilbakebetaling) av utbytte etter en kriminell handling og bøter som har en absolutt foreldelsesfrist på ti år. Det betyr at fristen ikke kan forlenges. Men hvis innkreverne har fått utleggstrekk eller pant før fristen , vil dette bli stående i 2 år etter at fristen løp ut.