Spørsmål og svar

Kommunen er pålagt å ha tilbud om økonomisk rådgivning som er åpen for alle som bor i kommunen. Tilbudet gis i samarbeid med NAV. Økonomisk rådgivning kan bety blant annet råd om hvordan du kan øke inntektene og få ned utgiftene, hjelp med å sette opp budsjett og se på forbruket ditt, informasjon om rettigheter, kontakt med andre instanser bistand i kontakt med kreditorer og i gjeldsforhandlinger. 

Ring deres  hjelpetelefon 800GJELD = 800 45 353 (55 55 33 39) som kan svare raskt på konkrete spørsmål og vise vei videre.  Les mere her Treng rådgiving om økonomi og gjeld – nav.no 

Kriminalomsorgen er lovpålagt å tilrettelegge samordning med NAV. Regelen finner du i Straffegjennomføringslovens §4  om Forvaltningssamarbeid : “Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov, og fremme deres tilpasning til samfunnet.”

Tromsø:     
Jonas Lies gate 31 tromso@redcross.no

Økonomisk rådgivning gjennom NAV
Det viktigste er økonomisk rådgivning i kommunene. Dette tilbudet gis i samarbeid med NAV. Der kan du få individuell oppfølging. Ring ditt lokale NAV kontor eller sentralbordet i din kommune.  Det kan dessverre være noe ventetid hos NAV.  Da kan du forsøke ett av de private tilbudene.

NAV sin hjelpetelefon
NAV har også en egen hjelpetelefon kan svare raskt på konkrete spørsmål og vise vei videre: 55 55 33 39. Du trenger ikke gi dem navnet ditt når du ringer for å få svar på generelle spørsmål.  Hvis de skal hjelpe deg med spørsmål knuttet til din sak eller henvise deg videre må de ha din kontaktinformasjon. Du finner også mer informasjon og tips på deres informasjonsside Trenger rådgivning om økonomi og gjeld – nav.no.

Namsmannen – hjelp til å søke om gjeldsordning
Gjeldsordningsloven er laget for dem som er i en håpløs gjeldssituasjon. Kontakt namsmannen i ditt distrikt for mer informasjon.

Juss buss
Jussbuss gir gratis rettshjelp i enkeltsaker, og er drevet av jusstudenter.  De tilbyr hjelp til personer i hele Norge.  De kan også hjelpe med spørsmål knyttet til gjeld.  Du finner mer informasjon om dem på deres egen nettside Forsiden – Jussbuss

De har kontor i Oslo og har saksmottak ulike steder blant annet 2 ganger i halvåret hos Nettverk etter soning i Grefsenveien 26.

JURK 
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som identifiserer seg som kvinner.  Det drives av jussmtudenter. De holder til i Oslo og  tilbyr rettshjelp i hele Norge.  De tilbyr også hjelp med gjeld.
DU finner mer informasjon om dem på deres egen nettside

Juridisk rådgivning for kvinner – JURK 

Gatejuristen
Gatejuristen gir rettshjelp til mennesker som har eller har hatt rusproblemer.   De er landsdekkende og har kontor i Bergen, Kristiansand, Oslo Stavanger, Tromsø og Trondheim.  Du kan lese mer om deres tilbud på deres hjemmesideKirkens Bymisjon – Gatejuristen

Way Back
Way Back er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.  Som en del av sitt tilbud kan de også bistå med hjelp til gjeldsutfordringer. De har avdelinger i Kristiansand, Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Du finner mer informasjon på deres hjemmside.  wayback.no/om-oss/#hva

Gjeldsoffer-Alliansen
Gjeldsofferalliansen (GOA) er en interesseorganisasjon som arbeider for å hjelpe gjeldsofre.  Du må være medlem for å få hjelp der.  Du finner også mye nyttig informasjon på deres hjemmeside. Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) har fått ny hjemmeside – Gjeldsoffer-Alliansen (GOA)

Mange med betalingsanmerkninger har problemer med å opprette bankkonto. Men å ha en vanlig konto i sitt navn anses som så nødvendig i dagens samfunn, at det skal mer til for at banken kan nekte deg. Saklig grunn til å nekte noen konto kan for eksempel være tidligere svindel eller truende oppførsel. Hvis dette er tilbakelagt, kan du søke hos en annen bank. 

Med betalingsanmerkninger kan du ikke regne med å få lån og kreditter, men en vanlig lønnskonto skal med andre ord de aller, aller fleste kunne få. Det samme gjelder muligheten for å få tilhørende nettbank og bankkort uten mulighet for overtrekk. 

Hvis du blir nektet konto kan du vise til finansavtalelovens § 14 og be banken om en skriftlig begrunnelse. Hvis begrunnelsen er usaklig kan du klage til finansklagenemda. 

Hvis problemet er at du mangler legitimasjon – se nedenfor. 

Får du ikke konto fordi du ikke har pass? Og får du ikke pass fordi du ikke har gyldig legitimasjon? Her er noen tips: 

• Ta kontakt med politiet hvis du har hatt pass tidligere. Da skal det ligge i registeret.
• Du kan kontakte folkeregisteret for å få tilsendt fødselsattest.
• Hvis du har norsk personnummer kan du søke om pass hvis du har med deg en myndig norsk statsborger med gyldig norsk pass som skriftlig kan bekrefte at du er den du er. Ta også med annen dokumentasjon som kan bekrefte din identitet.

Personer med betalingsanmerkninger blir ofte nektet ulike former for abonnementer fordi de som leverer tjenestene er redde for å ikke få betalt. 

Mobil: Får du avslag på mobilabonnement kan du ha kontantkort.   https://abonnementspriser.com/ og lignende sider sammenligner priser. 

Strøm: Strømabonnement har du krav på, men det kan være du må bruke den lokale leverandøren og/eller betale på forhånd. 

Internett: Får du ikke internett, kan du prøve følgende: 

• Foreslå å betale på forhånd.
• Prøve å opprette nettabonnement fra samme sted hvis du har TV-pakke (hvis du leier og TV-pakken er inkludert, ber du om internett på samme adresse, men i ditt navn).
• Ice.net kan også bruktes som en nødløsning.
• Du kan også prøve å få internett dekket av NAV og at faktura-adressen er der, hvis dette foreksempel ernødvendige for skolegangen til barna, jobb el.  Men her brukes skjønn.  

Hvis du mener at kravet ikke er riktig, kan du be om å få se grunnlaget for det. Det kan for eksempel være underskrift på et kjøp. Dersom du melder fra om at du mener kravet ikke stemmer, altså bestrider det, må saken behandles i forliksrådet før kreditor kan gå til tvangsinndrivelse. Partene blir da innkalt til et møte der det er viktig å stille. 

Grunner for ikke å være enig i kravet kan være: 

1. Du har aldri lånt pengene
2. Du har betalt tilbake pengene
3. Kravet er foreldet

Da må du si at du ikke er enig i kravet og be om å få kravgrunnlaget. Les mer om foreldelse  nederst på denne siden

Når du ikke betaler i tide, vil kravet vokse på grunn av renter og gebyrer. Særlig kredittkortgjeld og forbrukslån har høye renter. Les mer om dette her.

Det er svært sjeldent krav av en viss størrelse, og krav som har gått til et inkassoselskap, blir foreldet. Grunnen kan være at de ikke har riktig adresse eller at du har sittet i fengsel. Les mer om foreldelse nederst på denne siden.

Hvis du blir trukket i lønn eller stønad, og mener du ikke har noe å leve av, er det tre forhold som kan ha skjedd: 

1. Du har ikke sendt inn opplysninger om inntekter og utgifter, slik at trekket er beregnet uten riktig informasjon. Særlig de som bor på steder med høye boutgifter skal være obs på at de kan bli sittende igjen med altfor lite å leve av.
2. Flere instanser som ikke vet om hverandre trekker samtidig. Dette skal ikke skje, men kan skje likevel. I så fall må du ta kontakt og opplyse dem om hverandre og sende inn informasjon om inntekter og utgifter.Ut?
3. Trekket er helt riktig, men du har ikke klart å justere forbruket ditt. Ved utleggstrekk og gjeldsordning må du leve nøkternt, men det er fullt mulig å leve et godt liv med satsene for livsopphold som gjelder. Gå igjennom alt du bruker penger på og se hvor du kan kutte eller spare. Kanskje kan du be noen om hjelp med å disponere pengene annerledes?

Under budsjett ser du hvor mye du har rett til å beholde av pengene dine og hvordan du beregner hva som er riktig trekk. Du finner også mere informasjon om hvordan du klager digitalt på utleggstrekk her.

Du skal sitte igjen med nok penger til eget livsopphold. Pengene til livsopphold skal dekke mat, strøm, transportutgifter og andre forbruksutgifter. I tillegg skal du få satt av midler til å betale husleien din (nøktern bolig). 

Jo, det lønner seg å jobbe uansett: Du vil sitte igjen med mer til deg selv hvis du jobber, enn du for eksempel ville fått i sosialstønad. Ikke minst vil du ha glede av hele inntekten din etter nedbetalingsperioden eller gjeldsordningen er ferdig. Det er ikke lett å få jobb senere hvis du har den holdningen at ”det ikke er noen vits”. I tillegg krever loven at den som skylder penger gjør så godt man kan for å betale tilbake, hvis man skal få gjeldsordning. Ikke minst kan det også være helt andre grunner til at det er fint å jobbe. Hvis du derimot av ulike grunner ikke kan jobbe, må kreditorene ta hensyn til det. 

Mange opplever erstatning, oppreisning og inndragning som en dobbeltstraff. Økonomisk straff idømt i retten, er likevel noe du må gjøre det du kan for å betale. Det kan likevel finnes muligheter for å få slettet hele eller deler av slike krav dersom du ikke har mulighet for å betale. Men her er det strenge regler. Du kan lese mer om dette under gjeldsordning

Dersom du har blitt ilagt tilleggsskatt mens du satt i fengsel, kan du sende en søknad til Skattehjelpen (Skatteetaten) om sletting av tilleggsskatt.  Skattehjelpen – Skatteetaten.  Forklar hvorfor du ikke hadde mulighet til å levere selvangivelse og legg ved soningsbekreftelse. Hvis du har blitt skjønnslignet, altså at skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i feil inntekt se kemneren og skattekontorene. 

Da er det viktig å kontakte dem du skylder penger og forklare situasjonen. Du kan prøve å få i stand en avtale om å betale litt til hver. Dersom kreditorene ser at du fordeler det du klarer mellom dem du skylder penger, er de ofte mer velvillige til å gå med på nedbetalingsavtaler.

Pass på å betale det som er viktigst for deg, for eksempel bolig 

Selv om du ikke har råd til å betale noe, er det viktig å ta kontakt med kreditorene dine. Vis at du ønsker å gjøre opp for deg, men ikke har mulighet nå. Er betalingsproblemene forbigående, for eksempel fordi du sitter i fengsel eller er jobbsøkende, kan du søke om midlertidig betalingsutsettelse og rentefrys. Slik kan du forhindre at kravet vokser mer. Men du har ikke krav på frysing av renter. Les mer om dette under manglende betalingsevne.

Gjeldsordning (eller gjeldssanering, som mange kaller det) er en nedbetalingsavtale som normalt varer i fem år. For å kunne få en slik ordning, må man fylle vilkårene i gjeldsordningsloven. Namsmannen skal gi råd og veiledning om dette. Mens gjeldsordningen varer, betaler skyldner hele sitt overskudd etter at det er satt av penger til bolig og livsopphold. Også personer som ikke kan betale noe, kan få gjeldsordning. Etter disse fem årene slettes resten av gjelden. Les mer her

Ja, det kan du. Men det er strengt. Som hovedregel må straffegjelden være minst tre år gammel før du søker om gjeldsordning (gol § 1-4 (2) bokstav b). Muligheten avhenger også av hvor mye gjeld det er snakk om (i forhold til annen gjeld), hva gjelden skyldes og en rekke andre forhold. 

Du kan få avslag på gjeldsordning hvis du med hensikt ikke har prøvd å få inntekt og ikke har gjort noe for å ta tak i gjeldsproblemene dine. Selv små innbetalinger vil telle positivt i forkant av en søknad om gjeldsordning. (Se gol § 1-4).  

Solidaransvar betyr at du deler ansvaret til for eksempel å betale en erstatning  med en eller flere andre.   Det samme kan gjelde gjeldsbrev man har signert på sammen. Da er begge/alle ansvarlige for å betale tilbake hele summen sammen, noe som kan gjøre gjeldsopprydning ekstra komplisert. 

Det er altså ikke slik at man er ansvarlig kun for ”sin” del av summen. Kreditor kan velge hvem de vil kreve penger fra. Hvis den ene har penger til å betale, mens den eller de andre ikke har det, har kreditor lov til å kreve at den ene betaler alt. Den som betaler kan i så fall senere prøve å kreve det tilbakebetalt fra sine medskyldnere. Det heterregress. 

Hvis du er solidarisk ansvarlig kan du likevel søke kreditor om å få delt opp kravet. Kreditor velger da om de vil gå med på det eller ikke. Hvis du for eksempel kan sannsynliggjøre at dette vil lønne seg for kreditor, kan det være mulig. 

Hvis én av partene får slettet sin gjeld gjennom en gjeldsordning kan kreditor bare kreve betaling fra den eller de andre, som ikke har fått gjeldsordning.