Fra og med 1 januar 2026 er det Skatteetaten/Innkrevingsmyndighet som krever inn alle statlige krav. Her kan du lese litt mere om hvilke regler som gjelder for innkreving de vanligste kravene
Tidligere ble statens krav krevd inn fra Statens Innkrevingssentral (bøter, inndragning, erstatningskrav, studiegjeld mm) Innkrevingsetaten for bidrag og feilutbetalinger (ubetalte bidragskrav og krav etter feilutbetaling fra NAV) og Skatteetaten (skatt og avgift). Disse tre er nå slått sammen til en felles statlig innkrevingsmyndighet som heter Skatteetaten eller Innkrevingsmyndigheten. Oktober 2026 er det likevel fremdeles slik at du må delvis må kontakte dem hver for seg.
Ny felles postadresse er hos Skatteetaten i Oslo, men det er fremdeles noen som best kontaktes på annen adress, litt avhengig av type krav og hva det gjelder. Du finne kontaktinformasjon for de ulike statlige kravene her.
Nedenfor finner du en introduksjon til regler som gjelder for innkreving av statlige krav. Først er de generelle reglene, så de spesielle reglene som gjelder for særlige type krav. Vi presiserer for ordens skyld at dette ikke er en uttømmende liste.
Det er felles regler for ettergivelse av alle statlige krav, med unntak av noen krav. De mest praktiske unntakene er bøter og inndragningskrav. Du finner reglene om hvilke krav de kan kreve inn i innkrevingsforskriften
Du finner reglene i Innkrevingslovens § 18 og 19 Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) – Kapittel 5. Betalingsavtale og ettergivelse – Lovdata .
Skatteetaten/Innkrevingsmyndigheten kan ettergi kravet ditt helt eller delvis. Det vil si at de kan slette gjeld, men vilkårene er svært strenge. Det vil si at det også er mulig å få avtaler om nedsettelse av statlige krav. Avtalen må ikke være støtende for andre eller svekke betalingsmoralen.
Etter §18 kan Innkrevingsmyndigheten, på nærmere bestemte vilkår, helt eller delvis ettergi et krav dersom det er fordelaktig for kreditoren selv.
Etter § 19 kan skyldneren i noen tilfeller har rett til å få krav ettergitt helt eller delvis når hens muligheter til å betale er midlertidig svekket på grunn av alvorlig sykdom eller lignende årsaker.
Du kan lese mere på Skatteetatens egne sider Sletting av krav – Skatteetaten
Statlige krav kan også delta i gjeldsordninger.
Det er felles regler for betalingsavtaler for alle statlige krav med unntak av noen krav. De mest praktiske unntakene er bøter og inndragningskrav. Du finner reglene om hvilke krav de kan kreve inn i innkrevingsforskriften.
Reglene om betalingsavtaler finner du i Innkrevingslovens § 17 Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) – Kapittel 5. Betalingsavtale og ettergivelse – Lovdata .
Etter Innkrevings lovens § 17 kan innkrevingsmyndigheten tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig.
De kan sette vilkår for avtalen og det er ikke et vedtak du kan klage på.
Når lånet er hos Lånekassen kan du søke om utsettelser.
Hvis du soner mer enn 12 måneder sammenhengende kan du ha rett til å få slettet renter.
Du må kontakte Lånekassen for å sjekke hvilke rettigheter du har. Der kan du også lese mer om når det er mulig å få studielånet slettet.
Dersom du ikke betaler noe og heller ikke søker om betalingsutsettelser, blir lånet ditt permanent overført til Skatteetaten/Innkrevingsmyndigheten. Da mister du rettighetene og ordningene i Lånekassen. Hvis du betaler hele det misligholdte beløpet kan du få studielånet tilbake til Lånekassen.
Hvis du ikke betaler en bot, så kan du etter en stund bli kalt inn til soning for den. For andre krav fortsetter Skatteetaten forsøket på å drive inn pengene. Du kan klage på vedtak om soning av bot.
En søknad om benådning av straff(bot), må avgjøres av Kongen i statsråd.
Mange innsatte har krav fra straffesaker. Det er litt ulike regler avhengig av hvilken type krav det er:
For å søke om ettergivelse av inndragning eller saksomkostninger, må du henvende deg til Justisdepartementet. Ønsker du å søke om ettergivelse av erstatningskrav som Skatteatten krever inn for privat person, så er det kun den som skal ha erstatningen som kan ettergi kravet.
I praksis er den vanligste måten å få ettergitt straffekrav på å få dem som en del av en gjeldsordning. Restgjelden blir da slettet når gjeldsordningsperioden er over. Men slike krav blir strengt vurdert. Les mer om dette under kravene for å få gjeldsordning under Løsninger
All innkreving av barnebidrag skjer på bakgrunn av et vedtak gjort i NAV. Det er ikke Skatteetaten/ Innkrevingsmyndigheten som bestemmer størrelse på barnebidraget, størrelsen på bidragsgjelden eller på en feilutbetalt ytelse. Dette håndteres gjennom den vanlige saksbehandlingen i NAV. Hvis bidraget du skal betale er for høyt, må du derfor søke om endring hos NAV, Skjemaet finner du bare digitalt på NAV sin side her. Du kan også se huskeliste for Akutte tiltak
Om du soner og ikke har digital tilgang, kan du sende et brev til ditt lokale NAV kontor og be om at bidraget stanses fordi du soner og ikke har inntekt. Du legger ved kopi av soningsbekreftelse.
NAV endrer sjeldent krav tilbake i tid, men hvis bidragsgjelden er opparbeidet med feil inntektsgrunnlag, kan du søke NAV om omgjøring tilbake i tid. Dette er for eksempel aktuelt hvis du har fått gjeld på grunn av ubetalt barnebidrag mens du har sittet i fengsel eller av andre grunner ikke har hatt inntekt eller har hatt lav inntekt.
Innkreving av bidragsgjeld
Dersom du har trekk som skyldes bidragsjeld må du kontakte Skatteetaten/Innkrevingsmyndigheten, Du finner mer informasjon på denne siden Trekk i lønn – hva gjør du?
Les også om gjeldsordning under løsninger
Skatteetaten krever inn både statlige og kommunale skatter og avgifter, for eksempel arbeidsgiveravgift, eiendomsskatt og kommunale avgifter.
Særlig tidligere næringsdrivende kan ha pådratt seg mye skatte- og avgifts gjeld som gjør det umulig å betale. Du kan søke om lempning av skatter og avgifter etter egne regler. Begrepet lempning er en fellesbetegnelse for betalingsutsettelse og nedsettelse av kravet.
Skattehjelpen er en enhet i Skatteetaten som kan hjelpe folk i en vanskelig livssituasjon, og som ikke klarer å betale den skatten de skal eller å ivareta rettighetene sine. De som får tilbud om hjelp gjennom Skattehjelpen, får personlig oppfølging og kontakt. Målet er å finne løsninger innenfor regelverket som kan forbedre situasjonen og gjøre skattebetaleren i stand til å betale riktig skatt. Du finne mere informasjon på Skattehjelpen – Skatteetaten . Du kan også ta kontakt på telefon 800 80 000 og spør etter Skattehjelpen.
Elektronisk selvangivelse Fra og med 2016 kan selvangivelse bare leveres elektronisk. Alle som er registrert som næringsdrivende, må levere selvangivelse selv om det ikke er drift i firmaet. Nettverk etter soning er ikke kjent med hvordan kriminalomsorgen og Skatteetaten mener dette kan løses for personer uten tilgang på internett.
Hvis du har fått inntekten fastsatt ved skjønn, og du mener at det er tatt utgangspunkt i feil inntekt, kan du klage. Klagefristen er seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt deg. Du kan også be om at skattekontoret tar opp saken din etter at klagefristen er gått ut. Da må du begrunne hvorfor du ikke har klaget før. Det er mulig å få gjort om ligninger inntil ti år tilbake.
Hvis du har et regresskrav mot deg etter den nye voldserstatningsloven som trådte i kraft 01.01.2023, kan du søke om ettergivelse av forsinkelsesrenter som påløper mens du soner i fengsel. Det vil si at denne muligheten ikke gjelder for renter på krav som oppstod etter den gamle loven, altså før 01.01.2023.
Du må søke innen ett år etter at du er ferdig med å sone.
Du kan lese mer om reglene som gjelder http://på kontorets egne sider.
Søknaden kan sendes digitalt til kontoret for voldserstatning. Det blir da sendt direkte til kontoret for voldsoffererstatning.
Du kan også søke på papir ved å fylle ut skjema som du finner på med verktøy og kontaktinformasjon .
HUSK soningsbekreftelse.
