Hva som kan være løsningen på gjeldsproblemet ditt avhenger av din spesielle gjeldssituasjon. Faktorer som blant annet størrelsen på gjelden, inntekten, gjeldens alder, bakgrunnen din og livssituasjonen er med i vurderingen. Det er derfor viktig at du har god oversikt over gjelden før du starter på løsningene. Hver situasjon og hver løsning er ulik. her går vi gjennom de forskjellige mulige løsningene.
Det fins håp likevel. Det er lurt å be om bero først. Om du regner med å få et overskudd etter hvert kan du da se på andre løsninger. Det er også mulig å få innvilget gjeldsordning som en endelig løsning selv om du ikke har noe å betale med. Les mer om det under gjeldsordning (lenger ned på denne siden).
Da kan det være aktuelt å nedbetale prioriterte krav eller inngå en nedbetalingsordning.
Hvis du har muligheten, kan du gjøre avtaler om engangsbetaling eller refinansiere gjelden din. Det er viktig at du leser nøye om disse mulighetene og hva de innebærer før du velger en av dem.
Hvis du har inntekt, men likevel ikke kan betale på gjeld, bør du informere kreditorene dine om situasjonen. Samtidig som du holder dem oppdatert kan du unngå at de går til namsmannen og skaper ekstra kostnader.
Under listen for akutte tiltak står det forklart hvordan du kan søke om midlertidig stans i kreditorenes oppfølgning av gjelden (bero) og frysing av renter etter hvert som du finner ut hvilke kreditorer du har. Dette kan du gjøre uten å ha full oversikt, og du bør informere om hvor lenge du skal sone eller være i behandling. Det kan også være en midlertidig løsning når du ikke har overskudd i budsjettet ditt.
Når du ikke kan betale noe til kreditorene dine bør du orientere dem om din situasjon og be dem stoppe behandlingen av saken din midlertidig. Det kaller vi å søke om bero.
Du må sende dem brev hvor du forklarer hvorfor du søker om en slik midlertidig stans. Det krever at du har oversikt over gjelden, inntekter og utgifter og dokumenterer dette. Dette er kun en midlertidig løsning mens du for eksempel undersøker hvilke muligheter du har, venter på at gjelden skal bli eldre eller jobber med å få bedre inntekt slik at du kan begynne å betale. Rentene fortsetter vanligvis å løpe.
Du finner eksempler på siden Verktøy og kontaktinfo
Der finner du også forslag til brev som søknad om midlertidig stans i kreditorenes oppfølgning (bero).
Du bør være enig i kravet før du sender brevet.
Derfor må du først sende dette brevet etter at du har sjekket at kravene stemmer. Her erkjenner du nemlig alle krav i lista. Det vil si at du bekrefter at de er dine. Dette forlenger foreldelsesfristen.
Foreldelsesfristen er tiden kreditorene har til å gjøre noe for at kravet fremdeles skal være gyldig. Du kan lese mer om det nederst på denne siden.
Hvis du senere får inntekt må du regne med at kreditorene kan forsøke å få lønnstrekk hvis du ikke har en betalingsavtale. Det vil derfor være en fordel å komme dem i forkjøpet med informasjon dersom du fortsatt ikke kan betale. Slik viser du at du har tatt tak i situasjonen, du unngår brev som kan være ubehagelige, unngår lønnstrekk basert på manglende opplysninger og kostnaden ved en eventuell utleggsforretning. Her kan du lese mer om hva du gjør når du har fått varsel om utlegg eller du har utlegg du skal klage på.
Her finner du løsninger som er aktuell når du har overskudd i budsjettet ditt eller har andre muligheter til å betale.
Her må du ha litt overskudd på budsjettet hver måned, og overskuddet må gå til nedbetaling. Det kan være en endelig løsning hvis gjelden ikke er altfor stor.
Her gjelder det å fordele betalingen prosentvis mellom kreditorene i samme forhold soma kravene deres. Dersom du har prioriterte krav må du betale dem først. Du kan lese mer om hvilke krav som er prioritert lengere nede på senen siden.
En nedbetalingsavtale kan også være en midlertidig løsning for eksempel for å vise betalingsvilje eller å bli kvitt prioriterte krav før du kan søke gjeldsordning.
Her ser du et eksempel på hvordan du kan skrive et forslag til nedbetalingsavtale.
Dette er en løsning som krever at du har tilgang på en del penger her og nå. Noen er heldige og får låne penger av familie eller får forskudd på arv.
Gjennom et kontantoppgjør kan du for eksempel tilby kreditorene 60 prosent av totalkravene utbetalt innen kort tid mot at resten slettes. Det er lettest å få til en slik løsning hvis gjelden er gammel, og du kan vise kreditorene at det er usannsynlig at du kan betale alt.
Vår erfaring er også at det er lettere å på ettergitt renter og eventuelt deler av hovedstolen enn omkostningene.
Vinn-vinn?
Dette kan være en attraktiv løsning for begge parter: Skyldner får ned gjelden og saken ut av verden, og kreditor er garantert en større utbetaling framfor å måtte bruke ressurser på å prøve å kreve gjelden tilbake – uten å kunne vite om de faktisk får inn alt.
Ved forsøk på en slik løsning er det avgjørende at eventuelle lånte eller arvede penger ikke betales inn på konto til skyldner før det er funnet en endelig løsning med alle kreditorene. En slik avtale må gjøres skriftlig.
Ikke for alle
Alle typer krav kan ikke forhandles ned på denne måten. Det gjelder for eksempel idømt erstatning.
Under Verktøy og kontaktinfo finner du et eksemplar av skjemaet. Dette skjemaet fungerer som regel best der kravene ikke er for store eller nye. I andre tilfeller vil kreditorene typisk forvente mer informasjon og dokumentasjon. Da kan du se på eksempelet om utenrettslig gjeldsordning (lenke til eksempel på utenrettslig gjeldsordning)
Ved refinansiering tar man opp et lån som dekker gjelden helt eller delvis. Dette kan gjøres privat eller i bank.
Fordelen er at man får samlet all gjelden i ett lån, noe som gir oversikt og forhåpentligvis lavere rente. Et typisk eksempel på det er hvis du eier bolig og den er mer verdt enn smågjelden du har ved siden av boliglånet. Da kan du søke om ekstra boliglån for å bli kvitt gjeld med høyere rente.
En annen fordel er at man kan forhandle med kreditorene på forhånd og prøve å få en endelig løsning som forklart under kontantoppgjør.
Det er også noen foretak som har spesialisert seg på refinansieringslån til mennesker som har betalingsanmerkninger. De har mye høyere renter enn du har på et boliglån, men krever likevel sikkerhet (det vil si at du eier noe av verdi som de kan ta pant i).
Det er viktig å være oppmerksom på at refinansiering fra finansinstitusjon ofte er en dyr løsning. Rentene kan være høye og blir ofte ekstra høye om du ikke betaler i tide.
Skal jeg velge refinansiering? Matte eller følelser?
Det er ikke alltid at en paragraf eller kalkulator gir svaret på hva som er riktig å gjøre i en vanskelig gjeldssituasjon. For skyldnere som for eksempel har litt verdier, noe inntekt eller mulighet for hjelp fra familie kan det være motstridende hensyn som dukker opp. For eksempel:
Det er lett for en utenforstående å si at man må gjøre det som er økonomisk rasjonelt, men det er bare én av faktorene her. Bruk tid og be gjerne om hjelp med å vurdere fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Det er mer enn bare kostnadene som er relevant.
Under budsjett finner du oversikt over hvilke regler og satser som gjelder, sammen med eksempler på hvordan du kan regne ut om du må betale og i så fall hvor mye. Satsene for livsopphold finner du under Nyttig informasjon.
Hvis du har inkassokrav må du regne med at de du skylder penger holder øye med økonomien din. Det er grunnen til at mange opplever å få lønnstrekk like etter at de har fått inntekt.
Men det fins en måte å unngå dette på: Regn ut hvor mye du kan betale ned på gjelden og fordel beløpet på kreditorene. Hvis du har prioriterte krav betaler du dem først. Hvis ikke betaler du forholdsmessig slik at de du skylder mest får mest.
Vis betalingsvilje
Det er mange fordeler med å betale ned på gjeld selv på denne måten framfor å vente til det kommer lønnstrekk. Det blir lettere å forhandle om en helhetlig løsning senere og du viser betalingsvilje.
Start betaling
Betalingene bør starte straks du har nok inntekt. Du bør også orientere kreditorene dine om at du betaler hele ditt overskudd til dem og hvordan du fordeler det. Det er imidlertid helt avgjørende at du ikke sender brevet før du faktisk er i gang med å betale.
Kombiner løsninger
En innsatt må regne med å kombinere flere av løsningen. Det kan også være aktuelt for deg som ikke soner for eksempel når du ikke har egen inntekt eller egen inntekt er veldig lav. Her er noen alternativ :
1. Stoppe barnebidrag, abonnementer osv. ved innsettelse.
2. Søke om frysing av renter og betalingsutsettelse tidlig i soningen.
3. Nedbetaling av straffebøter på overgangsbolig, både for å få ned gjeld og for å bevise betalingsvilje.
4. Nedjustere eller avslutte innbetalingene i tilknytning til løslatelse. Evt. øke dem hvis du går til en bedre betalt jobb. Husk å informere kreditorene om endringene!
5. Søke gjeldsordning en stund etter løslatelse.
For å gå i gang med løsninger trenger du:
Du finner eksempler på dokumenter via lenken nedenfor.
Det finnes regler om hvilken gjeld du skal betale først. Det er de samme reglene som bestemmer hvem som får betalt først om du har trekk i lønn/trygd.
Hvis du betaler på gjelden din frivillig, er kreditorer forpliktet til å ta imot betaling uten at du har en avtale først. Men, kreditor er ikke forpliktet til å fryse renter eller til å unngå forsøk på å få utlegg i lønn eller pant i noe du eier. Det finnes lover og regler som bestemmer hvem som skal ha betaling først. Det kan være lurt å følge disse også når du betaler frivillig. Du bør derfor ha en plan for hvem du skal betale til den dagen du får inntekt, hvis det er noe igjen etter at du har satt av til bolig, livsopphold og eventuelle andre ting du har rett på.
I filmen ser vi at Per først betaler skattekravene sine, mens Paul begynner med bota.
Hovedregelen for hvem du skal betale til først er slik:
Til slutt kommer “alle andre krav”, for eksempel regresskrav fra før 2023, studielån, kredittkortgjeld, ulike banklån, ubetalte regninger på strøm, telefon, varer, tjenester og andre vanlige utgifter.
Hvis du ikke har noen prioriterte krav som i punktene 1-4 over må du fordele overskuddet ditt rettferdig på alle kreditorer. Det betyr at du regner ut overskuddet du kan betale (dividende). Det vil si hva slags prosentandel av totalkravene du kan betale. I en slik løsning får altså de du skylder mest også mest tilbake – i kroner. Et eksempel på slik fordeling finner du i eksempelbrevet for nedbetalingsavtale. Du finner det under Verktøy og kontaktinfo , Vi har også laget et eget regneark som regner ut hvor mye du skal betale til hver av kreditorene dine ut i fra størrelsen på kravene deres. Det ligger samme sted og heter Beregning av dividende.
Hvis du betaler som beskrevet over kan du sende et brev til kreditorer med budsjett, gjelds oversikt og annen dokumentasjon og forklare hvorfor du betaler som du gjør. Hvis de ikke allerede startet tvangsinnkreving kan kreditorene ikke kreve lønnstrekk hvis du betaler etter evne på denne måten. Du bør ta begynne med å betale , gjerne to ganger, før du sender brevet.
Hvis du skal betale inn på en annen måte enn beskrevet over, må du egentlig be om tillatelse fra de andre kreditorene. I så fall må du argumentere med at det vil lønne seg for alle parter. Det kan for eksempel gjelde:
Aktuelt lovverk
Dekningsloven § 2-8 bokstav a-e og § 2-7 siste ledd: Lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) – Lovdata
Noen forhandler og løser sine egne gjeldsproblemer, men de fleste trenger hjelp hvis de har et gjeldsproblem som har vokst over tid. Hvis du nå har full oversikt over gjelden din, er det mye lettere å be om hjelp med å finne en løsning. Kommunene, oftest via NAV, plikter å gi denne typen rådgivning. Vi har laget en liste over steder du kan få hjelp her.
Det kan også være andre du kan be om hjelp fra, men vær kritisk til private gjeldsrådgivere. Noen gir god hjelp, men det er også en del eksempler på skyldnere som har kommet i en enda verre situasjon etter å ha betalt for dyr rådgivning.
Gjeldsordninger reguleres av Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) – Lovdata . Den ble vedtatt i 1992, og har som formål å gi privatpersoner en mulighet for å få slettet sin personlige gjeld. Det offentlige legger da til rette for et endelig oppgjør med kreditorene (gjeldsordning). Loven har bestemmelser om hva som skal til for at man kan få innvilget en gjeldsordning.
Her forklarer vi hvordan man søker om gjeldsordning. Namsmannen har plikt til å gi deg veiledning i denne prosessen som er illustrert i figuren nedenfor.
En gjeldsordning kan være frivillig eller tvungen. En frivillig avtale betyr at den som skylder pengene og kreditorene er blitt enige om en avtale. Namsmannen lager som regel forslaget. Hvis kreditorene ikke vil gå med på den foreslåtte avtalen, kan namsmannen sende saken videre til retten. En domstol tar så en beslutning på om kreditorene skal tvinges til å være med på en løsning, altså en tvungen gjeldsordning.
Begge deler er en betalingsavtale hvor skyldneren skal leve etter bestemte satser i en periode, og hvor alt eventuelt overskudd brukes til nedbetaling. En gjeldsordning varer oftest i fem år. Gjelden som så gjenstår, blir normalt slettet. Grunntanken er altså at skyldneren skal få mulighet for å begynne på nytt.
Husk å si ifra til namsmannen om privat gjeld hvis du har det. Også gjeld til familie og venner kan føres opp på kreditorlista. Hvis du har noe å betale med, vil de også få sin andel under gjeldsordningsperioden. Denne typen gjeld må normalt dokumenteres i form av kontoutskrift eller lignende.
Kontroll på hverdagsøkonomien?
Det er viktig at du har kontroll på økonomien i dag før du søker gjeldsordning. Hvis du stadig får ny gjeld, gjennom for eksempel å ikke betale regninger, er det stor fare for at også en gjeldsordning kan ryke eller at du får like store problemer som du hadde. En gjeldsordning får man som hovedregel bare én gang, så da gjelder det å være klar for alt det innebærer.
Mange blir idømt økonomisk straff i tillegg til fengselsstraff. Det kan være erstatning, oppreisning, inndragning og bøter. For en del er det klart allerede i retten at de aldri vil klare å betale tilbake. Det er vanskeligere, men mulig, å få gjeldsordning også med denne typen krav.
Gjeldsordning er for mange det eneste håp om å få begynne på nytt en gang. Men det verserer mange myter og misforståelser knyttet til om dette er mulig for en med gjeld etter en straffesak. Ikke minst er det mange som opplever det som urettferdig å måtte begynne på en ny ”soning” i form av gjeldsbetaling etter en fullført fengselsstraff.
Skatteetaten/Innkrevingsmyndigheten som krever inn slike krav, tar ikke hensyn til denne følelsen av urettferdighet. Men det finnes et annet alternativ for dem som har mer gjeld enn de kan klare å betale tilbake. Det er gjeldsordning.
Dersom straffegjelden er eldre enn tre år, øker muligheten for å få gjeldsordning også med høye straffekrav. Det kan også være en løsning å gå inn på en lenger gjeldsordningsperiode for å få gjeldsordning som inkluderer straffekrav.
Det er gjeldsordningsloven som bestemmer hvem som skal få muligheten til en slik løsning. Ett av de viktigste bestemmelsene er at en gjeldsordning ikke må virke støtende. Støtende-kriteriet er en vurdering som skal sørge for at muligheten for gjeldsordning ikke skal bli misbrukt eller at det skal bli oppfattet som lettvint å slippe unna gjeld. Det blir både sett på hva slags type gjeld det er snakk om, hvordan den ble til, betalingsvilje og innholdet i forslaget til løsning.
Gjeld etter straffbare forhold kan føre til avslag etter denne bestemmelsen.
En av de momentene som da blir vektlagt, er om søkeren har gjeld fra straffbare handlinger. Hvis det for eksempel er ett, lite straffekrav og gjelden ellers er stor, skal det ikke ha betydning. Hvis straffekrav derimot utgjør ”en ikke ubetydelig” del av gjelden, det vil si ti prosent eller mer, er det vanskeligere. Det ville for eksempel blitt vurdert som støtende dersom en person blir dømt til et høyt erstatningskrav etter grov vold for så å få dette med i en gjeldsordning rett etterpå. Hvis skyldneren er i en klar rehabiliteringssituasjon, kan det likevel åpnes for gjeldsforhandlinger.
Namsmannen i Agder fikk søknad om gjeldsordning fra en skyldner med mange år med kriminalitet og tung rusavhengighet bak seg. Han hadde så fått til store endringer, og både fått jobb, bolig og familie. En straffegjeld på nærmere 2,5 millioner kroner fra 2010 gjorde likevel at rehabiliteringen fortsatt var vanskelig. Han hadde relativt lite annen gjeld. Både namsmannen og tingretten avslo å åpne for gjeldsforhandlinger. Saken ble klaget videre til Agder lagmannsrett som derimot la større vekt på den vellykkede rehabiliteringen og hensyn til at han var barneforsørger. Gjeldsforhandlinger ble åpnet i juni 2015. Eksempelet er hentet fra Egil Rokhaugs bok ”Gjeldsordningsloven i teori og praksis” (2015).
Egil Rokhaug skriver i Gjeldsordningsloven i teori og praksis (2015) at ”man ikke må være for restriktiv når det er tale om personer som åpenbart har lagt sin kriminelle ”karriere” bak seg og tilpasset seg et ordnet liv. En opprydning i gjeldsforholdene kan være en svært viktig del av tilbakeføringen til en normal tilværelse.”
Selv om loven er den samme, er det ulik praksis rundt om i de ulike namsmannsdistriktene og hos ulike dommere. Hvis du har fått avslag på gjeldsordning og mener saken er blitt behandlet for strengt, kan du klage. Har den vært oppe i tingretten kan du anke til lagmannsretten.
Ikke minst kan du søke igjen senere. Tiden som går kan i seg selv gjøre det lettere å få gjeldsordning, ved at en slik mulighet ikke lenger blir vurdert som støtende
