Kreditor
Her fyller du inn hvem du skylder penger opprinnelig, enten det er lån, varer, tjenester, bøter eller erstatninger. Det kan for eksempel være et telefonselskap, en bank, Lånekassa, en huseiere eller foreldrene dine.
Inkassoselskap
Hvis regninger og andre krav ikke blir betalt, blir det ofte sendt videre til et inkassoselskap. Jobben deres er å kreve inn gjeld. I Norge er det rundt 70 private inkassoselskap og noen offentlige innkrevere. De offentlige er nå samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.
Saksnummer
Alle krav blir utstyrt med et saksnummer som blir brukt av inkassoselskapene. Dette nummeret skal stå på oversikten du får fra inkassoselskapet, og det kan være lurt å ha dette foran deg hvis du tar kontakt for å diskutere en sak. Det er også viktig at du bruker dette nummeret når du skriver til dem.
Original dato
Dette er datoen for når kravet oppstod, altså den dagen du første gang skulle betalt en telefonregning, husleie eller fikk en bot. Den trenger ikke være nøyaktig, men det er fint å vite omtrent hvor gammel gjelden er når du skal vurdere ulike løsninger.
Hovedstol
Også kalt hovedkrav. Dette er den opprinnelige summen, altså hvor høy telefonregninga, husleia eller boten var den dagen du fikk den. Noen klarer for eksempel å forhandle slik at de bare betaler hovedstol.
Saldo
Denne kolonnen viser hvor høyt kravet er i dag, etter at renter og andre kostnader er lagt på det opprinnelige kravet. Noen krav vokser raskere enn andre, særlig på grunn av høye renter. Kredittkort har svært høy rente.
